Telttur til Fjellvannet

Tur 32 av 50

Denne helga var det meldt strålende vær, så da satte vi turen til skogs så fort jeg var ferdig på jobb. Vi dro til et av våre favoritt steder, Fjellvannet i Luksefjell.

De aller fleste har hørt om "Svømmeknappen", et bevis på gode svømmeferdigheter. Det finnes også en "Villmarksknappen". Storesøster jobber for å ta bronsjemerket, da må hun være med å fyre opp et bål, sove ute en natt og fiske en fisk. For en fulstendig liste ove krav til de forskjellige merkene sjekk ut villmarksknappen.

Bål fyringen gikk som en lek, og hun har jo allerede fler overnattinger ute i år, men fiskingen var ikke så enkel. Tålmodigheten var ikke helt på topp, så vi får prøve igjen så klarer vi det nok. Men det var stas å få prøve Pappa sin fiskestang.

Det er ingen ting her i verden som er så herlig som å nyte en kveld ute i det fri. Høre på knitringen fra bålet å nyte synet av fullmånen som kommer opp over fjellene.

Etter leggetid kom det en liten regnskur, men det er ganske deilig å ligge varmt og godt i soveposen å høre regnet tromme på teltduken.

Søndag morgen våknet vi til en helt nydelig dag, vindstille og strålende solskinn. Etter en hektisk uke er det ingen ting som lader batteriene som en herlig tur med familien.

Ikke mye som slår en skikkelig god turfrokost.

Det ble bare varmere og varmere utover dagen og ungene badet til og med. Det var en helt super tur og vi fikk kost oss masse sammen.

Det er vel noe av det jeg setter mest pris på med å vare på tur med familien, kvalitetstid. Skru av telefonen, være utenfor dekning og bare være "på nett" med ungene  og mannen.

En deilig formiddagstur

I dag hadde jeg fri formiddagen før jeg skulle på jobb. Været var strålende og perfekt for en liten tur. Mannen hadde også fri, så vi tok oss en liten tur til Tinnskollen.

Kommunen har satt opp masse fine nye skilt i marka, så nå er det lett å finne fram over alt.

Skogen er også full av bær nå, måtte plukke litt. Så nå blir det hjemmelaget tyttebærsyltetøy til ribba til jul. Nam!!

Åpen gård

I dag har mor og barna vært på åpen gård mens far var på jobb.

Bare en ting å si om det: KJEMPE STAS!!!

Her var det alt et barnehjerte kan ønske seg av et gårdabesøk.

Det var kjempe store traktorer 

og det var kjempe gamle traktorer.

Alt som sier BROOM og har hjul er fantastisk!!

Og så var det masse kjekke dyr å se på.

Det var morro å hilse på kyrne i fjøset. Det var også spennende å se på melkeroboten, kuene ble jo melket helt av seg selv

Det var også noen høner å se på. 

Og noen griser.

Men det aller aller gøyeste var å hoppe i høyet. 

Ungene holdt på i evigheter, klatre opp og hoppe ned. 

Om igjen og om igjen og om igjen.

 Besøket på Åpen gård var en suksess! 

Det ble rett og slett en del snørr og tårer ved kveldsmaten da storesøster fikk beskjed om at vi ikke kan reise tilbake til neste søndag, men må vente helt til neste år.

Kjerkeåsen

Tur 31 av 50

Vi gjentok den populære middagen fra forrige søndag. Denne gangen tok vi med oss kjele, suppe og stormkjøkken til Kjerkeåsen.

Kjerkeåsen er en av toppene i årets Ti-topper'n. Det er jo litt ekstra stas å gå tur når vi får krysset av enda en topp på lista. God motivasjon for store og små.

Vi gikk fra parkeringen ved hoppanlegget på Rugtvedt. Fin tur for ungene, 1,7 km til toppen. Stien var fin og bred, men litt bratt på slutten. Minsten gikk deler av turen selv og vi brukte 50 min på turen opp til toppen.

Helt på begynnelsen av turen gikk vi forbi en åker med havre og Storesøster syntes det var spennende å se hvor havregryna kom fra.

Langs stien oppover var det masse bær, særlig blåbær men også en del tyttebær. Tyttebærene var ikke helt modne, men kanskje vi kan få plukket med oss noen nestegang vi er på tur.

På toppen var det en fin gamme med grue. Fint å kunne sitte tørt og lunt på mindre fine dager. Men i dag var været bra, så vi satt oss i gapahuken for å lage middag.

Mens pappa gjorde klar middagen satt storesøster å spikket litt mens hun ventet.

Suppa falt i smak i dag også, det gjorde også dagens dessert. Gele og vaniljesaus er alltid en hit.

På veien ned igjen oppdaget vi en stor sopp ved siden av stien. Vi har ikke peiling på sopp så tør ikke å plukke. I stedet tok vi bilde for å se om vi kunne finne den igjen i soppboka da vi kom hjem. Hva slags sopp, hva heter den og er den giftig eller spislig?

Vi tror dette er en skrubb, Brunskrubb, men helt sikre kan vi jo aldri være siden vi ikke undesøkte den så nøye.

Hvitsteintjenn

Tur 30 av 50

I dag laget vi middagen ute. Deilig!!

Vi hentet pappa på jobb og dro ut i skogen. Denne ettermiddagen gikk turen til Hvitsteintjenn. En fin tur for barna, kun 1 km fra parkeringen. Litt stigning, men en veldig god sti.

Ganske tidlig på veien oppdaget vi en STOR maurtue. Spennende å studere maurene og tua.

Nesten framme oppdaget vi også rester etter ei gammal gravrøys. I området er det mange gravhauger fra Bronsealderen.

Endelig framme. Da var det bare å fyre opp stormkjøkkenet å få i gang middagen. Dagens meny: Grønnsakssuppe  og sjokoladepudding til dessert.

Posesuppe er lettvint på tur, men ikke akkurat særlig spennende eller veldig mettende. Heldigvis er det ikke mye som skal til for å heve suppa flere hakk, med litt ekstra poteter, gulrøtter, erter og kjøttboller blir det en skikkelig god og mettende suppe.

Dessert er jo en selvfølge på søndager, også ute. Heldigvis er det mange lettvinte ferdigvarianter i porsjonspakker.

På vei tilbake til bilen oppdaget storesøster noen spor i søla. "Mamma! Er dette hund eller bjørn eller hva?" Da er det godt å kunne finne bevis i boka da vi kom hjem. Det var faktisk en hund som vi trodde og heldigvis ikke en bjørn.

På bærtur

Tur 29 av 50

Noe av det som er kjekt med å være ut er å nyte det naturen har å by på, både frisk luft, god utsikt og ikke minst gode bær.

Det at det har vært en litt våt sommer har kanskje vært litt kjipt for feriestemningen, men for bærene har det vært supert. Det bugner nå av bær i skogen, blått i blått lange veier. Det må vi jo utnytte og på søndag tok vi oss en liten bærtur.

Etter 20 min i skogen hadde vi plukket 2,5 liter bær. Da begynte de minste å bli lei, men vi hadde mer enn nok til en blåbærpai vi, så mer trengte vi ikke.