Klatretid

 Søndag var det regnevær, så vi fant ut at det var en god dag for litt inne aktivitet. Jeg burde vel si at "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær", men noen ganger passer det greit å være inne.

Storesøster har mast om å klatre i hele sommer, så vi fant ut at det passet fint i dag.

Vi var heldige å hadde med oss Mormor i dag. Mormor er ikke akkurat den som liker å henge i veggen, men hun holdt et øye med ungene sånn at både Mamma og Pappa fikk klatret. Noe vi ellers ikke ville fått gjort, så det satt vi pris på.

Storesøster var en reser på klatringa i dag, særlig i buldrerommet. Ekstra gøy var det jo også å få svinge litt i tauet på vei ned. Morro å huske litt.

Til og med Minsten prøvde seg litt i veggen. Han syntes det var stås å klatre opp på den nederste knotten. Opp og ned, opp og ned. Han var veldig skeptisk da vi tok på han selen, men da vi heiste han litt opp og laget huskefart syntes han det var skrekkelig gøy.

En liten kveldstur.

Tur 27 av 50

Siste dagen av ferien tok vi oss en liten sykkeltur til lekeplassen der Tante bor for å spise kveldsmat.

Vår første sykkeltur til Tante. Det var litt slitsomt i oppoverbakkene, men storesøster var skikkelig stolt da hun kom fram.

Gutta syntes også at sykkeltur er helt topp!!

Da vi kom fram kom Tante ut for å være med på leken. Etter tre uker borte var det stor stas for både små og store å se hverandre igjen.

Minstemann syntes det er litt skummelt med store sklier, så da er det godt og trygt å kunne skli med Tante.

Etter noen runder blei han tøff nok til å prøve med ei stolt storesøster. Men han er en liten luring og slapp handa hennes akkurat i det de skulle til å sette utfor. Han satt igjen på toppen og skrattlo mens søstra sklei nedover.

Da var det nok tryggere med en liten hund å ri på. Det var kjempe gøy!

Det er viktig å holde hele familien i aktivitet, så vi sendte alle sammen opp i klatrestativet. Ikke mye som får fart på apetitten som noen runder i klatrenettet. Etter litt lek og moro var det tid for kveldsmat.

Tenkte at vi fikk gjøre det skikkelig denne siste feriedagen. Det som er kjekt med sykkelhenger er at en kan få med seg litt av hvert. Vi hadde pakket med oss duk og tallerkner og dekket et skikkelig bord ute. Det var ganske koselig å sitte der å spise.

Etterpå satte vi kursen hjem igjen til leggetid.

  

Øyuvsbu

Tur 26 av 50

Etter nesten tre hele uker på vestlandet nærmer ferien seg slutten. Fredag pakket vi bilen og satte kursen østover. Vi ville ha en overnatting på fjellet som avsluttning på ferien og vi valgte oss Øyuvsbu, en turistforeningenhytte som ligger 45 minutters gange fra veien for barneføtter.

Vi hadde egentlig tenkt å ta denne turen på begynnelsen av ferien, men da var det for mye snø. Nå tre uker senere hadde sola  jobbet litt og forholdene var mye bedre. Det var fortsatt en del snø og brøytekanter langs Suleskarveien, men stien til hytta skulle være bortimot snøfri nå fikk vi beskjed om.

Vi pakket på oss sekkene å la i vei litt ut på ettermiddagen i strålende solskinn. Vi kom oss ikke ut av parkeringsplassen engang før vi måtte over det første partiet med snø. Snøen var hard og fast å gå på så det var ikke noe problem. Det var kun 3 partier med snø, ellers var stien helt snøfri og mye mindre sølete enn forventet.

Øyuvsbu ligger nydelig til på en liten odde i Øyuvsvatnet. Det var en skikkelig kjekk liten tur ned til hytta. Det var deilig å komme seg på fjellet.

Det er noe eget med å være ute i naturen, alt er stille og fredlig. Ingen mobildekning og ingen forstyrrelser. Bare være 100% tilstede. Det eneste som "forstyrret" freden var sauenes breking og bjelleklang. Men skal jeg være ærlig så hadde ikke fjellet vært det samme uten. Det hører med.

Etter å ha funnet oss et koselig rom var det tid for å leke litt. På vestsiden av hytta er det en fin sandstrand. Det var ikke akkurat badetemperaturer men sanda super for lek og morro. Hytteverten kunne fortelle oss at det fortsatt var isflak på vannet bare for noen få dager siden.

På torsdag hadde Storesøster bakt boller på hytta sammen med Tante. Etter en sein middag spiste vi bollene til dessert/kveldsmat på benken utenfor hytta. Nydelige boller. Tusen takk Tante!!

Lørdag pakket vi sekkene etter frokost. Vi var egentlig ikke helt klare for å dra fra hytta, det var så kjekt å være der. Vi skulle gjerne vært der noen dager til å gått litt turer rundt hytta eller fisket i vannet. Vi måtte love Storesøster at neste gang skulle vi være i flere dager.

Bakken fra hytta opp mot veien er ganske lang og bratt, så vi måtte ha oss en pust i bakken. En liten kjekspause er viktig for å holde motivasjone oppe i motbakken.

Hytteturen var den perfekte avsluttningen på sommerferien. Vi koste oss skikkelig.

På tur med Mormor og Beste

Tur 25 av 50

Da er vi halvveis i turprosjektet vårt. Det har vært gøy så langt å ha et litt hårete turmål. Målet om 50 turer har gitt oss en ekstra motivasjon for å komme oss på tur.

Vi har fått besøk av Mormor og Beste her på vestlandet, så tirdag tok vi de med oss på en liten tur. Vi måtte jo vise fram hvor vi hadde overnattet i bunkersene og andre kjekke steder ute i marka.

Minsten har begynt å snakke litt og han digger sauene til Onkel. Da vi kom forbi det første sauebeitet måtte vi ha en liten stopp. "Dæ bææ!", "dæ bææ!" minsten roper av lungers fulle kraft. Han sitter nesten å hopper i bæremeisen og peker ivrig på sauene som går å beiter.

Vi måtte jo selvfølgelig ta med Mormor og Beste ut til Klepp å vise hvor vi hadde overnattet i bunkersene. Vi hadde en liten spisepause før vi satte kursen mot "Kjerringa".

Det går jo ikke å gå strake veien med nysgjerrige unger. Det er jo noe av det som er så gøy med å være på tur med barna. Vi traff på ei padde som måtte undersøkes og vi måtte stoppe å kikke inn i ei hule vi fant.

"Kjerringa er en kjempe stor stein som ligger på en liten haug midt ute i marka. Hvordan har denne kommet hit? Største jenta og Beste prøver alt de klarer, men de klarer ikke å rikke den store steinen. Det er nok noen skikkelig strekinger som har lagt den fra seg der midt uti marka.

Ja ja så fikk vi ikke flyttet på den da, kanskje den kan klatres på? Eldste jenta fyker oppover og er på toppen før vi rekker å blunke. Da kan jo ikke Minsten være noe dårligere og han og Pappa er også ganske raskt på toppen.

Etter en liten "topptur" på "Kjerringa" setter vi kursen hjemover. Det er ekstra godt for slitne bein å få sitte litt på ryggen. Barna storkoste seg og tulla med hverander der de fikk sitte på hver sin rygg.