Årets beste kveldsmat!

Mandag 16 februar ordnet vi barnevakt og tok oss en kveldstur. Lenge siden vi har vært på tur bare oss to.

Vi fant fra skia og hodelyker og tok oss en tur til Svanstul. Blei overrasket over hvor mange biler det faktisk var der oppe en mandags kveld. De andre som var det oppe hadde nok et annet mål med turen der de suste forbi oss i trange tights og med hodelykter som lyste omtrent like godt som fjernlysa på bilen. De lurte nok på hva vi skulle der vi kom tuslende med svære sekker på ryggen.
Komfort er viktig, også ute i skogen en vinterkveld, så sekken var fylt med reinsdyrfeller, varm drikke og dunjakker. Vi skulle ikke fryse, vi skulle kose oss på tur!!

Været var ikke akkurat helt på topp, det blåste og snødde litt. Piska godt i ansiktet i nedoverbakkene. Men vi fant oss et sted i noenlunde le og fyrte opp et lite bål. Nå skulle toastjernet testes. Smørte ferdige ostesmørbrød hjemme så det var bare å slenge de i jernet når bålet var klart. Hadde ikke smørt skivene på utsiden, noe som førte til at når osten smelta så satt de bom fast i toastjernet. Fikk de løs tilslutt, og da så de ikke akkurat kjempe fristende ut, men de smakte fortreffelig der ved bålet.

Toasjernet er i støpjern og veier litt så det egner seg ikke for lengere turer, men til små turer der målet er å kose seg med god mat ved bålet er det supert. Det var også overraskende lett å gjøre det rent etter ostesmørbrødmassakeren, og det er jo ett stort pluss.

Hyttetur på Kvambekkheia

Tur 4 av 50

Fredag 6 februar pakket vi bilen og dro til fjells, vi var så heldig å bli invitert med av et vennepar med barn på samme alder som våre. Det var ikke akkurat meldt strålende vær men hvem bryr seg vel om litt vind....

Lørdag var det bare å kle på seg å komme seg ut. De minste var litt for små for en skitur i vindværet, men en liten tur på akebrett er bare gøy. Sola kom fram etterhvert, men det var fortsatt kaldt i vinden. "Ole" gjorde sitt til at det blei mest inneaktivitet på turen, men kosleig var det uansett.

Takk for en kjempe kjekk hyttetur!

Kom deg ut dagen.

Tur 3 av 50

Søndag 1.februar var det kom deg ut dagen. Turistforeningen, speiderne og Skien kommune hadde arrangement i Skien fritidspark. 

Skiføret var jo ikke akkurat supert, men hvem bryr seg vel om det når skigleden er på topp. Storesøster spente fornøyd på seg skiene å la i vei over is, grus, barnåler og kongler med et stort glis over hele fjeset. Vi voksne tok beina fatt, men bytta ut vogna med pulk. Lillebror storkoste seg. Han sitter helt beskyttet fra vær og vind i vår nordic cab pulk, så sure og iskalde vindkuler plaget han ikke det minste.

Speiderne hadde satt opp vinterleir og hadde mange aktivitetet. Taustigeklatringen var så populær hos jentungen at vi blei stående i nesten 45min mens hun klatra igjen og igjen og igjen og...

Vi var invitert i middagsselskap fikk litt dårlig tid på slutten, ikke noe tid til pølsegrilling. Vi unskylder oss til Storesøster og sier, "ja ja det er vel bedre med en liten tur enn ingen tur..." Og hun kommer da med det geniale svaret "Nei, det er bedre med en lang tur enn en liten tur eller ingen tur!" Det er turjenta vår det!!!

Torsdagstur

Deilig å ha en fridag midt i uka, torsdag tok storesøster fri fra barnehagen for å ta seg en skitur sammen med Mamma. Ekstra gøy var det at Beste blei med også.

Vi kjørte til Svanstul og satte kursen mot Fuglekeiken hytta. Vi har ikke hatt så mange skiturer de siste årene, så det gikk litt sakte og blei en del knall og fall til å begynne med, men etterhvert fikk jenta taket på det og da gikk det unna.

Da vi begynte å nærme oss hytta kom sola fram og vi spiste nista i solveggen. Helgene vinterstid er det vaffelsalg på hytta, men ikke på en torsdag. Siden Fugleleiken er "vaffelhytta" blei vi enige om at vi skulle steke vafler før vi reiste hjemmefra sånn at vi kunne spise vafler til niste likevel.

Gøy å kjøre med Beste i nedoverbakkene.

Turen inn til hytta er på rett under 3 km, så det blei en nesten 6 km lang tur tilsammen. Etter å ha gått hele turen på ski med absolutt null glid var jenta sliten, men overraskende blid på slutten av turen.